Mia Paulsen

mia.paulsen@lomedia.no

Kongsberg hadde 20 akuttplasseringer i 2012 og 2013 og en høyere andel barn i omsorgstiltak enn sammenlignbare kommuner. Barn ventet i fosterhjemskø. Bare 33 prosent av alle avsluttede undersøkelser i Kongsberg barnevernstjeneste førte til tiltak i 2013, ifølge Telemarksforskning.

Nå er akuttvedtak sjeldne.

– Vi har endret verdisyn og har fått et annet syn på betydningen av barnets nettverk, sier barnevernsjefen.

– Barnevernet er blitt mindre lukket. Vi har fått ny trygghet, og det speiler seg i arbeidsmiljøet, sier Stein Ingebretsen.

Unik bruk av familieråd

Nøkkelordet er familieråd, hvor barnevernet inviterer familie og nettverk til å drøfte bekymringen om barnet sammen med dem. Nå bruker Kongsberg barnevernstjeneste også familieråd allerede i undersøkelsesfasen, noe de mener de er alene om i Norge.

De har hatt vel 200 familieråd siden 2011. 80 prosent av familiene i barnevernet får tilbud om familieråd. Ikke alle svarer ja.

Bortsett fra en ny stilling fra fylkesmannen er budsjettet til barnevernet som før. Men ressursene er større.

Familieråd er en effektiv arbeidsform. Tidligere gikk en stor andel av budsjettet til plasserte barn. Nå må langt færre barn plasseres.

Noen barn kan bli lenger i familien når nettverket mobiliseres. Når plasseringen skjer, er familien forberedt. Ofte kan barnet plasseres i egen slekt. Dramatiske akuttplasseringer bør ikke skje, mener Tone Risvoll Kvernes.

Spleiselag

Barnevernsansatte opplever ofte et stort og ensomt ansvar. Det hjelper å invitere familienes nettverk med inn.

– Familieråd er et spleiselag mellom det private og det offentlige nettverket hvor vi deler bekymringen rundt barnet. Det mobiliserer ressurser i familien på en helt annen måte. Vi anerkjenner at familien er eksperter på seg selv. Vår ekspertise er mer generell. Vi må tørre å legge vekk fagspråket og snakke godt norsk, og vi må være tydelige om hva vi er redd for. Er det fars rus, er det vold i familien, er det noen annet vi er bekymret for, så må vi si klart fra, sier barnevernsjefen.

I barnevernsarbeid er ofte problemene det første man ser. Å se etter ressursene krever nyorientering, påpeker hun.

– Familier vi har vært bekymret for, spurte oss om det ikke er noen ting de er flinke på. Det var en vekker.

Langsiktig arbeid

Kongsberg-barnevernet ble invitert med i et prosjekt om familieråd i regi av Nord Universitet. De grep sjansen begjærlig, de trengte hjelp til endring. Dette var i 2011. Men snuoperasjoner tar tid.

– Vi fikk det ikke til de to første åra. Det gjelder å ikke gi seg og skaffe seg mengdetrening, sier Tone Risvoll Kvernes.

– Det er en stor kulturendring å sette ekspertisen til side. Vi møtte masse motstand, og noen mente at vi ga fra oss faget vårt. En har sluttet fordi hun ikke ville være med på omleggingen.

Barnevernstjenesten fikk innvendingene opp på bordet på fagdager om verdier og grenser.

– Der lærte vi også at vi er like ulike som familiene vi jobber med. Vi er et gjennomsnitt av befolkningen. Nå tåler vi hverandres ulikheter bedre, sier Kvernes.

Trygge barnevernsarbeidere klarer også å formidle tillit til familienes ressurser i familierådet, mener hun.

– Du må kunne svare skikkelig når familiene spør hva du mener med åpenhet. Vi kan ikke gjemme oss bak teorier, men må vise hvilke verdier vi har.

Stabilt personale

Tett og langsiktig oppfølging av personalet, tidvis med vennlig press, er en forutsetning for å gjøre grunnleggende endringer, mener Kvernes. Endringene må være forankret i ledelsen. Det hjelper også å ha en stabil personalgruppe, der 70 prosent har over ti års ansiennitet.

Sykefraværet ligger nå på under fire prosent, som er lavt i barnevernet. I 2014 lå gjennomsnittet på om lag 8 prosent, en periode var det oppe i 18 prosent.

Stein Ingebretsen roser ledelsen for godt samarbeid med fagforeningen og har opplevd prosessen som faglig utviklende.

– De fleste her opplever at vi jobber mer faglig, og at vi gjør det vi er gode på, å hjelpe familiene. Folk trives og kommer på jobben, sier han.